Loven om forespørsler og levering med forklaringer og eksempler

I disiplinen økonomi er ofte kjentet ord som etterspørsel og tilbud også. Hvilket ord blir det også ofte når vi skal utføre en aktivitet som er nært knyttet til økonomien.

Eksempler som salg og kjøpstransaksjonerdet er i markeder og eksport og import aktiviteter. På den måten har etterspørsel og tilbud blitt en enhet og kan ikke stå på egen hånd.

For å finne ut mer hva som er mentmed forespørsler og tilbud, kan du lese artikkelen nedenfor. Fordi denne artikkelen vil forklare lyder og også eksempler på forespørsler og tilbud. Følgende er en forklaring av loven om forespørsler og tilbud sammen med eksempler:

Lov om etterspørsel

Henvist til som forespørsel eret antall tjenester og varer etterspurt eller kjøpt av forbrukere og har et visst pris- og tidsnivå og i samsvar med forrige avtale.

Eksempler er: Ani kjøpte 1 kg sjalottløk på det tradisjonelle markedet.

1. Lyden av loven om etterspørsel

Lov om etterspørsel har også en lyd, som lyden er grunnlaget for denne kravet. Nedenfor er lyden av forespørselsloven:

I loven om etterspørsel har også typer som kan deles i to deler, nemlig som i det følgende:

2. Typer av forespørsler og eksempler

a. Basert på kjøpekraft

På lov om etterspørsel basert på maktDette kjøpet har også tre typer som består av effektiv etterspørsel, absolutt etterspørsel og også potensiell etterspørsel. Og det følgende er en forklaring på effektiv etterspørsel, absolutt etterspørsel og potensiell etterspørsel:

• Effektiv etterspørsel

En effektiv forespørsel er en forespørsel omen vare eller tjeneste etterfulgt av kjøpekraft. Etterspørsel etter denne typen er også uten tvil en forbruker som virkelig trenger varen, og han har også råd til å betale for den.

• Absolutt etterspørsel

Mens absolutt etterspørsel er enetterspørsel etter en vare eller tjeneste som ikke følges av kjøpekraft. Etterspørsel etter denne typen er også uten tvil en forbruker som ikke er i stand til eller ikke har penger til å kjøpe en vare de vil ha.

Et eksempel på denne absolutte etterspørselen er, Surya vil virkelig kjøpe motorsykkel,men han hadde ikke nok penger til å kjøpe motorsykkelen. Derfor blir ikke Suryas ønske oppfylt for å kjøpe en ny motorsykkel.

• Potensiell forespørsel

Potensiell etterspørsel er etterspørsel etter en vare eller tjeneste etterfulgt av kjøpekraft, men forbrukeren tenker fortsatt på eller vurderer transaksjonen.

Et eksempel på denne potensielle etterspørselen erFru Rudi har faktisk nok penger og har råd til å kjøpe vaskemaskin, men hun har ennå ikke lyst til å kjøpe vaskemaskin.

b. Basert på antall transaksjoner

I lov om etterspørsel basert på beløpetde som gjennomfører denne transaksjonen har også to typer som består av individuelle forespørsler og gruppeforespørsler. Og det følgende er en forklaring på individuelle forespørsler og gruppeforespørsler:

• Individuell forespørsel

Individuell etterspørsel er etterspørsel etter varer eller tjenester for å kunne dekke et behov i hverdagen.

Et eksempel på denne individuelle forespørselen er Fru Rudi handlet og kjøpte flere nødvendigheter, for eksempel vann spinat, fisk, melk og ris. Noen av disse ingrediensene blir kjøpt til matlaging og servert til lunsj sammen med familien.

• Gruppeforespørsel

Gruppebehov er en forespørsel fra en rekke mennesker og samfunnet om varer og tjenester som oppstår samtidig.

Lov om budgivning

Det som menes med loven om tilbud er et antall varer eller tjenester som vil bli tilbudt av selgeren i forskjellige prisnivåer og også innen en viss tid.

Tilbudsloven viser også en kobling mellom mengden tilbudte varer og prisnivået. Derfor vil følgende bli forklart angående lovlig budgivning.

1. Lyden av budloven

Loven om budgivning har også en lyd, som lyden danner grunnlaget for denne budgivningsloven. Nedenfor er lyden fra budloven:

2. Typer tilbud og eksempler

Budgivningsloven har også typer som kan deles i to deler, nemlig individuell budgivning og også markedstilbud. Og her er en forklaring på begge:

a. Individuelt tilbud

Individuelt tilbud er mengden varer eller tjenester som skal tilbys av en person eller en produsent i en viss periode, prisnivå og sted.

Eksempler på individuelle tilbud er Budi åpner en leketøysbutikk og han tilbyr en rekke leker til barn rundt seg.

b. Markedstilbud

Markedstilbud er mengden varer eller tjenester som vil bli tilbudt av en gruppe mennesker, produsenter eller en gruppe selgere på et bestemt sted, tid og også et visst prisnivå.

Eksempler på markedstilbud er den totale totale tilførselen av kleshandlere i et marked.

Forespørsel og leveringsfunksjoner

Nedenfor vil dette bli forklart om funksjonen til etterspørsel og tilbud:

a. Be om funksjon

Etterspørselsfunksjonen er hvilken ligningkan vise en sammenheng mellom mengden av et produkt som etterspørres, med flere faktorer som kan påvirke det. Etterspørselsfunksjonen er også en matematisk formel som kan brukes til å analysere forbrukeratferd og priser.

Forespørselfunksjonen er også basert på lyden fra lovenetterspørsel, dvs. hvis prisen på en vare har en tendens til å øke, vil mengden varer som etterspørres, synke. Og omvendt, hvis prisen på en vare synker, vil mengden etterspurte varer øke.

Derfor har forholdet mellom mengden varer og prisen som etterspørres et omvendt forhold, som senere gradienten av etterspørselfunksjonen (b) alltid vil være negativ.

Følgende er funksjonen til forespørsel:

Ket:

P: Dette er prisen på varen per enhet

a: Er et konstant tall

b: Er skråningen eller gradienten

Spørsmål: Er antall forespurte varer

Betingelsene som er satt fra forespørselsfunksjonen er:

• verdien av et must være positivt
• mens verdien av b må være negativ

b. Budfunksjon

Forsyningsfunksjonen er en ligning som kan vise en sammenheng mellom prisen på varer i markedet og mengden varer som skal tilbys av selgere eller produsenter.

Budfunksjoner brukes også ofte avselgeren kan analysere mulighetene for mange varer som vil bli produsert senere. Denne tilbudsfunksjonen følger også lyden av budgivningsloven, det vil si at prisen på en vare svever, så vil flere og flere varer bli tilbudt.

Og omvendt, hvis prisen på envarer er lave, da vil det være mindre varer som skal opprettholdes. Dermed har forsyningsfunksjonen mellom mengden varer som skal tilbys og prisen på varene et positivt forhold, der gradienten (b) til forsyningsfunksjonen alltid er positiv.

Følgende er funksjonene i tilbudet:

Ket:

P: Dette er prisen på varen per enhet

a: Er et konstant tall

b: Er skråningen eller gradienten

Spørsmål: Er antall forespurte varer

Betingelsene som er satt fra budfunksjonen er:

• verdien av a tillates å være positiv eller negativ
• mens verdien av b må være positiv

Dermed diskusjonen av loven om etterspørsel og tilbud. Forhåpentligvis kan du med denne artikkelen legge til innsikt i loven om etterspørsel og loven om tilbud.