7 emner av folkeretten og deres forklaringer, lytt!

Fagrettslig emne angår nasjonens og statens liv i tillegg til at det også har å gjøre med andre land der formålet med denne loven er for statens og mellom landenes interesser.

Innholdet i folkeretten i seg selv blir sammenlignetsom eier eller innehaver, tilhenger av rettigheter og plikter etter folkeretten. Så bare landet blir sett på som et internasjonalt emne.

7 Fag i folkeretten

Følgende er de typer folkerettslige fag som kan forklares, inkludert:

1. suveren stat

I dette faget har staten en viktig rolle i nasjonens og statens liv slik at staten blir den viktigste tingen.

Et land sies å være gjenstand for lovinternasjonalt hvis den har 4 elementer, nemlig regjering, fast befolkning, bestemt region, evne til å ha forbindelser med andre land (samarbeid eller andre).

Dette emnet sies å være på grunn av folkerettennår det gjelder historiske og faktuelle aspekter. Statens rolle blir stadig mer dominerende fordi den føder de prinsipper og regler i folkeretten som er utført av land. Staten er det viktigste juridiske emnet for andre internasjonale juridiske fag.

2. Internasjonale organisasjoner

Internasjonale organisasjoner med langrennsmedlemskap faller inn i et av folkerettens tema, hvorav den ene er FNs internasjonale organisasjon, WHO, Verdensbanken, UNESCO, International Monetary Fund, International Labour Organization, ASEAN, Europe Union, og andre.

Internasjonale organisasjoner inkluderer ikke bareoffentlige internasjonale organisasjoner, men også private organisasjoner. Disse organisasjonene inkluderer regionale, subregionale og universelle organisasjoner. Ut fra dens dannelse er det tre aspekter, nemlig administrative, filosofiske og juridiske. Følgende forklaring:

1) Administrative aspekter, angående permanent sekretariat (permanentsekretariat) lokalisert i et av medlemslandene. Bestemmelsen av plasseringen av landet er basert på en avtale mellom den internasjonale organisasjonen og vertslandet (lokasjonen). I tillegg må det dannes personell. Fra dette aspektet trenger organisasjonen også et budsjett som deles av alle medlemmer.

2) Filosofiske aspekter, hvor dannelsen av internasjonale organisasjonerpåvirket av livsfilosofien til nasjonene i en region der organisasjonen vil bli grunnlagt. Det kan sees i dannelsen av Organisasjonen for afrikansk enhet, ved å samarbeide for å frigjøre kolonialismens sjakler, problemet med selvbestemmelse og nasjonal uavhengighet samt grunnlaget for organisasjonsfilosofi.

3) Juridiske aspekter, dannet gjennom en avtale av treland eller mer som fest. En organisasjon er en juridisk enhet som er atskilt fra alle andre organisasjoner og består av en eller flere instanser. Kan sees på generalforsamlinger, representasjonsråd, internasjonale tribunaler og sekretariat. For å bli anerkjent juridisk, må internasjonale organisasjoner ha følgende betingelser:

1. Eksistensen av internasjonale avtaler som hovedinstrumenter (i form av prinsipper og mål), struktur og måten organisasjonen fungerer på.
2. I det minste har organisasjonen ett organ (må).
3. Må dannes under folkeretten.

Indonesias engasjement i organisasjonenInternasjonalt ses i aspektet av handel, slik at regjeringens politikk forventes å garantere en følelse av sikkerhet og rettferdighet i verdenshandeltrafikken. Det rettslige grunnlaget for internasjonale organisasjoner som er inkludert i dette emnet, er artikkel 104 i FNs charter.

3. Internasjonale Røde Kors (PMI)

I historiske poster er dette emnet dets eksistensveldig strategisk og viktig at begynnelsen av dette faget var en nasjonal organisasjon innen menneskeheten av 5 sveitsiske statsborgere. Til nå er PMI fremdeles over hele verden. Aktivitetene som ble utført av PMI hadde stor innvirkning og fikk sympati fra mange land, slik at PMI ble gjort til et internasjonalt Røde Kors hjemmehørende i Genève, Sveits.

Denne internasjonale organisasjonen ble bekreftet gjennomGenève-konvensjonene fra 1949 om beskyttelse av krigsofre. Selv om omfanget er begrenset, er denne internasjonale organisasjonen et av emnene i folkeretten.

4. Vatikanstaten

Dette emnet er basert på kilden til Lateran-traktaten11. februar 1929 med innholdet i traktaten om overlevering av en tomt i Roma av Italia til Vatikanets hellig stol. Vatikanet er et lite land som bare fokuserer på spiritualitet og menneskehet.

Avtalen eller traktaten seesi anerkjennelse av Italia for eksistensen av Vatikanets hellig stol som en privat, uavhengig internasjonal lov. Den høyeste lederen i dette faget og katolikker over hele verden er paven, og det er anerkjent av hele verden.

Mange land åpner diplomatiske forbindelser med Holy Holy ved å plassere sine ambassader i Vatikanet og omvendt plasserer Holy See ambassader i forskjellige land.

5. Opprørerne og partene i tvisten (Beligerensi)

Dette emnet er en gruppe somopprør, og hvis opprørerne blir stadig mer utbredt og mange partier er involvert, må opprørerne anerkjennes. Opprørere kan bare oppnå stilling og rettigheter som parter i tvisten bare under visse omstendigheter. Disse rettighetene inkluderer retten til å bestemme sin egen skjebne, velge et system, kontrollere naturressursene i området.

Opprørerne dukket opp på grunn av konsekvenseneinnenlandske problemer i et suverent land slik at bosettingen gjennomføres helt av det berørte landet. Hvis opprørerne er utbredte og fortsetter å utvikle seg som en borgerkrig, er holdningen som kan inntas å anerkjenne eksistensen til disse menneskene som er uavhengige (stå alene).

Med denne erkjennelsen vil denfå fram perspektivet til staten som anerkjenner det slik at folket senere skal ha status som individer eller personer i folkeretten. Det rettslige grunnlaget som sier at dette emnet er underlagt folkeretten, er: retten til selvbestemmelse, retten til å velge eget økonomiske, sosiale og kulturelle system, og retten til å kontrollere naturressursene.

6. Personer som har visse kriterier

Bakgrunnen for fødselen av menneskerettighetserklæringen ii 1948 med avholdelse av forskjellige konvensjoner om menneskerettigheter, gjorde menneskets eksistens mer synlig. Et eksempel kan sees i London-avtalen i 1945.

I tillegg er fremveksten av dette emnet basert påveksten og utviklingen av internasjonale juridiske normer som gir rettigheter og plikter og direkte ansvar til enkeltpersoner som raskt øker, spesielt etter 2. verdenskrig. Dette emnet har vært kjent siden andre verdenskrig. er eksistensen av:

• Versailles-traktaten kapittel 297 og 304 fra 1919.
• Uppersilesia-avtalen 1922.
• Avgjørelse fra Den faste domstol 1928.
• London 1945-avtalen (engelsk, fransk, russisk og USA)
• Folkemordkonvensjonen fra 1948.

7. Multinasjonale selskaper

Dette emnet er et nytt fenomen i lovenog internasjonale relasjoner. I noen land og internasjonale organisasjoner føder forholdet til multinasjonale selskaper internasjonale rettigheter og plikter som påvirker selve folkerettens eksistens, struktur og omfang.

Dette emnet er en (nasjonal) juridisk enhetallerede registrert i et land slik at dette emnet fremdeles er nasjonalt. Hvis et selskap har en internasjonal juridisk enhet, kan selskapet inngå som et internasjonalt juridisk fag selv om det er begrenset. Det rettslige grunnlaget kan sees i artikkel 170 i FNs havrettskonvensjon (KHL 1982).

Det er en kort og kortfattet forklaring av de syv folkerettens temaer som må være kjent. Forhåpentligvis vil denne artikkelen være nyttig for leserne. Vent til neste artikkel fra forfatteren.