Nasjonen og statens liv er veldigstrukturert og regulert i gjeldende rett. Slik at i utførelsen av alle aktiviteter relatert til regionen må gå gjennom eksisterende prosedyrer.

Reglene som blir brukt er nyttige forsørge for at alle saker som er fastsatt i forordningen kan overholdes av alle mennesker. Slik at det kan skape et ryddig og lydig samfunn for de regler og forskrifter som gjelder.

Regional autonomi er alle rettigheter, makt,myndighet og plikt til den autonome regionen til å regulere og gjennomføre alle regjeringsprosesser og samfunnets interesser, men fortsatt i samsvar med gjeldende regler og lover.

Regionalt autonomiprinsipp

Prinsippet om regional autonomi er delt inn i 3, nemlig prinsippene om desentralisering, dekonsentrasjon og prinsippet om samadministrasjon (medvind). For en detaljert forklaring av hvert prinsipp som følger:

1. Prinsippet om desentralisering

Decentralization Regional Autonomy Principle

I henhold til lov nummer 32 av 2004, detPrinsippet om desentralisering er overføring av myndighet utført av sentralregjeringen til en autonom regional regjering for å regulere og forvalte alle sakene til dens administrasjon i systemet til Unitary State of the Republic of Indonesia. Slik at den autonome regionen har rett til å regulere alle sine regjeringssaker i samsvar med gjeldende regler.

Formålet med prinsippet om desentralisering er gjortautonome regionale myndigheter kan mer fritt og raskt behandle alle regjeringssaker i samsvar med gjeldende lover. Dette desentraliseringsprinsippet har fordeler og ulemper. Følgende er noen av fordelene med prinsippet om desentralisering:

  • Forenkle flyten av byråkratiet. Det som i utgangspunktet måtte gå fra sentralstyret til regionale myndigheter, med prinsippet om desentralisering, kunne lokale myndigheter styre og regulere sine egne regjeringssaker.
  • Å redusere byrden for sentralstyret. Med prinsippet om desentralisering kan sentralregjeringens byrde delvis overføres til den regionale regjeringen. Slik at hver kan fokusere på sine respektive plikter og ansvar, men likevel koordinere godt.
  • Rask beslutningstaking. Lokale myndigheter kan ta egne beslutninger uten å vente på godkjenning fra sentralstyret, hvis det faktisk er ting som må løses umiddelbart.
  • Forholdet mellom sentrale og regionale myndigheter er strammere. Med denne ansvarsfordelingen må mellomstatlige forbindelser etableres på riktig måte slik at slektskapet forblir etablert.

Følgende er noen av manglene ved prinsippet om desentralisering:

  • Koordinering er mer sammensatt på grunn av nivåetlenger. Dette er fordi styringsstrukturen er mer kompleks fra sentralstyret til det laveste nivået av lokale myndigheter og nær samfunnet.
  • Kan føre til at egoisme utvikler sin egen region. Dette kan skje fordi hver region vil prøve å være den beste av alle regioner i Indonesia.
  • Årsaken til at statsbudsjettet blir større fordi hver region varierer budsjettet

2. Konsentrasjonsprinsipp

Deconcentration Regional Autonomy Principle

Prinsippet for konsentrasjon er et konseptdelegering av myndighet fra sentralstyret til regionale myndigheter eller regionale autonomiorganer som har høyere myndighet til andre regionale autonomiorganer med myndighet er lavere. Imidlertid er konsentrasjonsprinsippet mer fokusert på administrasjonssektoren.

Så at i den politiske sektoren er det ingendelegering av myndighet, og den politiske sektoren forblir innenfor sentralregjeringens myndighet. Derfor kan det autonome organet som er gitt denne myndigheten bare gjennomføre og implementere sentralregjeringens forskrifter og beslutninger.

Formålet med dette konsentrasjonsprinsippet er slikregionale myndigheter forblir i samme linje med regler og beslutninger som sentralstyret. Så det er ingen misforståelser i å implementere forskjellige forskrifter og beslutninger som gjelder. Dette konsentrasjonsprinsippet har fordeler og ulemper. Følgende er noen av fordelene med prinsippet om konsentrasjon:

  • Bli et effektivt verktøy for å opprettholde enhet og enhet på grunn av tilstedeværelsen av regionale politiske instrumenter.
  • Forholdet mellom fellesskap og myndigheter kan være bedre fordi lokale myndigheter kan nå samfunnet
  • Implementering av regional konsentrasjon kan bedre kontrollere all virksomhet som utføres av lokale myndigheter.
  • Klager i regionene kan reduseres fordi de fortsetter å få nærmere tilsyn fra den regionale regjeringen sammenlignet med sentralstyret

Følgende er noen av ulempene med konsentrasjonsprinsippet:

  • Kostnadsbudsjettet som trengs blir større. Dette fordi hver region har sin egen budsjettinnlevering og deres behov kan være forskjellige.
  • Balansen mellom regionale interesser forstyrres lett. Dette fordi de mange behovene til de klagede på, kan forstyrre balansen i den lokale regjeringen.
  • Oppmuntre til regional fanatisme. Slik at hver region bare bryr seg om sitt eget område uten å se andre regioner.
  • Avgjørelser som er tatt er relativt lengre,fordi de må vente på godkjenning fra sentralstyret. Dette skyldes at det gjelder forskrifter og vedtak satt av sentralstyret.

3. Prinsippet om samadministrasjon (Medebewind)

Regionalt autonomi-prinsipp for Medebewind

Prinsippet om samadministrasjon eller kan kalles medmedvind er det juridiske grunnlaget for en autonom region som har karakter som å bistå sentralstyret eller et høyere myndighetsnivå og myndighet i å administrere og regulere landet. Disse ordningene reguleres gjennom myndigheten som er inneholdt av myndighetene eller det autonome organet som det søkes hjelp for.

I tilfeller som dette er autonome organerå bli bedt om hjelp har plikt til å utføre oppgaver som er tildelt av autonome instanser av et høyere nivå eller myndighet. Så de er pålagt å utføre sine forpliktelser basert på gjeldende lover og regler.

Det er flere lover som regulerer prinsippet om samadministrasjon for å gjøre det enklere å gjøre. Her er noen av lovene det gjelder:

  • Lov nr. 22 av 1948 uttalte at den regionale regjeringen hadde til oppgave å gjennomføre forpliktelsene til sentralregjeringen i regionen, så vel som fra det lokale nivået til det lavere nivået til regionene på lavere nivå.
  • Lov nr. 1 av 1957 stater, er oppgaven med bistand å drive lovgivningen.
  • Lov nr. 18 av 1965 erklærte oppgaven med bistand som gjennomføring av sentrale eller regionale anliggender som er høyere i nivå.

Prinsippet om samadministrasjon har også fordeler og ulemper, det samme som prinsippene for regional autonomi. Her er noen fordeler med å gjennomføre prinsippet om samadministrasjon:

  • For å øke effektiviteten og effektivitetenimplementering av utvikling og offentlige tjenester til samfunnet. Med dette prinsippet om samadministrasjon, vil tjenestene som tilbys samfunnet være mer optimale hvis de utføres direkte av nærmeste samfunn.
  • Effektivisering av oppgaver og problemløsning og kan hjelpe utviklingsprosessen og utviklingen i landsbyer i samsvar med deres respektive potensialer til å være mer optimale.

Følgende er noen av manglene ved gjennomføring av prinsippet om samadministrasjon:

  • Regjerings- eller regjeringsbegrensningerregioner i utførelsen av oppgavene delegert. Så med dette mindre enn maksimalt, kan det hemme ytelsen til lokale myndigheter som får disse oppgavene og ansvarene.
  • Utviklingen og behovene i samfunnet har ikke vært optimal. Så det ville være bedre hvis forholdene knyttet til regjeringen ville være mer optimale hvis de ble delegert til den lokale regjeringen.

Med forståelse og informasjon omprinsippet om regional autonomi kan øke din kunnskap og innsikt om prinsippet om regional autonomi. Slik at forståelsen av regional autonomi kan forstås enkelt og tydelig. Tydelighet i å forstå hvert prinsipp om regional autonomi kan også gjøre det lettere for deg å anvende og kjenne til de forskjellige reglene som gjelder i samfunn, nasjon og stat. Forhåpentligvis kan denne artikkelen være nyttig for deg. Takk.

kommentarer 0