Forstå DNS ​​og dens funksjoner og hvordan DNS fungerer i datanettverk

Hver gang du går inn på en side klInternett skriver brukere vanligvis domenenavnet de vil ha tilgang til. Når du for eksempel vil åpne en facebook-side, skriver vi sikkert www.facebook.com i nettleseren på datamaskinen.

Egentlig bak domeneadressen,inneholdt en IP-adresse som definerer plasseringen til en side. Denne IP-adressen kan oversettes fra et domene ved hjelp av DNS. Før du ble kjent med DNS, begynte begynnelsen av datanettverk HOSTS-filer som inneholdt informasjon om datamaskinens navn og dens IP-adresse.

Denne typen filer er også veldig plagsomineffektivt for internettbrukere fordi vi må kopiere den siste versjonen av HOSTS-filen på hvert sted på internettnettet. Derfor ble DNS opprettet for å erstatte rollen som HOSTS-filen. Umiddelbart ble følgende ytterligere forklaring av forestillingen om DNS, DNS-funksjoner, DNS-struktur, DNS-hierarki og hvordan DNS fungerer.

Definisjon av DNS

Domenenavnsystem eller ofte forkortet som DNS eret system som fungerer for å oversette IP-adresser til domenenavn eller omvendt, fra domenenavn til IP-adresser. Så vert datamaskinen sendt spørsmål i form av datamaskinnamn og domenenavnservere som deretter blir kartlagt til IP-adresser av DNS.

DNS ble oppdaget i 1983 av Paul Mockapetris, med innledende spesifikasjoner for RFC 882 og 883. Fire år senere i 1987 ble DNS-spesifikasjonen utviklet til RFC 1034 og RFC 1035. DNS er nyttig for å utføre datakommunikasjon på et veldig bredt nettverk.

Før eksistensen av DNS ble HOST-filer først brukt.TXT fra SRI på alle datamaskiner koblet til nettverket for å kartlegge adresser til et navn. Men dette systemet har begrensninger, fordi hver gang en datamaskinadresse endres, må systemet tilknyttet datamaskinen oppdatere HOST-filen. Denne begrensningen blir deretter oppfylt av tilstedeværelsen av DNS.

Paul Mockapetris

For eksempel når du skriver aFor eksempel en nettstedsadresse: detik.com, så vil DNS oversette den til en IP-adresse: 203.190.242.69 slik at den kan forstås av datamaskinen. DNS brukes vanligvis i applikasjoner som er koblet til internett, for eksempel nettlesere eller i en e-posttjeneste. I tillegg kan DNS også brukes på private nettverk eller intranett.

Ved å bruke DNS trenger ikke brukere lengerhusk IP-adressen til en datamaskin eller et nettsted på et Internett-nettverk. Husk bare vertsnavnet eller domenenavnet. Det kan være at IP-adressen på en datamaskin kan endres, men vertsnavnet kan ikke endres. Derfor har DNS en tendens til å være konsekvent. DNS er veldig enkelt å implementere med internettprotokoll som TCP / IP.

DNS-funksjon

DNS har absolutt sin egen funksjon i internettnettverket. Her er noen av dem:

1. Identifisere datamaskinadresser i et nettverk : hver datamaskin koblet til nettverketInternett må ha sin egen IP-adresse. Med DNS kan internettnettverket deretter kartlegge datamaskinen som en liten del koblet til nettverket.
2. Som leverandør av IP-adresser for hver vert : i utgangspunktet hver nettstedutviklertrenger en vert slik at nettstedet kan nås av allmennheten. Med DNS vil IP-adressen til hver vert bli identifisert slik at hver vert har sin egen IP-adresse.
3. Samler e-postserver : Hver gang postserveren jobber for å motta eller videresende en e-post, blir dataene overvåket av DNS.
4. Transkriere domenenavn til IP-adresser : hvert nettsted på internett har et domenehver for seg, som .com, .org, .id, og så videre. Gjennom en nettleser er det som vanligvis sees adressen til et nettsted i form av sitt domene. DNS kan oversette domener til IP-adresser og omvendt.
5. Gjør det lettere for brukere å ikke huske IP-adresser : Hvis det ikke er noe DNS, vil ikke nettverket dethar tilgang til adressen som er skrevet i nettleseren. Når vi for eksempel vil ha tilgang til www.google.com, uten DNS, kan ikke datamaskinen finne Google-siden fordi IP-adressen ikke er identifisert.

DNS-databasestruktur

DNS kan også kalles en databasesom distribueres ved å bruke konseptet klient og server. Det er en server som inneholder forskjellig informasjon som kan gis til klienter som bruker den.

Strukturen til DNS-databasen kan sammenlignes medtrestruktur omvendt, med toppen i form av en rotknute. Innenfor hver node i treet, er det informasjon som .org, .com, .edu, etc. som er relatert til toppunktet til rotnoden. Hvis toppen av hierarkiet i UNIX-filsystemet er betegnet med "/", blir DNS angitt med "." (Point).

Hierarki av DNS

DNS-hierarki

I DNS er det et hierarki som brukes til å gruppere komponenter i et domene. Domener er gruppert i et hierarki som følger:

1. Domenet til rotnivå : er toppen av hierarkiet uttrykt etter periode. Det har egenskapen å legge til poeng bak et domene, for eksempel ru.wikipedia.org (prikken (.) bak .org er rotnivådomenet)

2. Toppnivådomen : er et ord lengst til høyre i et domene, eller hvis det leses bakerst. For eksempel for ru.wikipedia.org, så er toppdomenet ".org". Domener på toppnivå kan inneholde andre nivå domene og også vert. Generelt er toppdomenet videre delt i to, nemlig:

• GLTD (Generisk toppnivådomene) : er en TLD som er generell, for eksempel:.com (for kommersielle formål), .edu (for utdanningsinstitusjoner), .gov (for offentlige etater), .org (for ideelle organisasjoner) og .net (for nettverksorganisasjoner)
• CCLTD (Top Code Domain Domain Country Code): TLD basert på landskode, for eksempel Id (for Indonesia), .us (USA), .my (Malaysia), og så videre.

3. Domene på andre nivå : kan inneholde andre verter og domener, eller ofte referert til som underdomener. For eksempel på domenet ru.wikipedia.org, er domenet på andre nivå "wikipedia".

4. Tredje nivå domene : er et ord som ligger til venstre for domenet på andre nivå og er avgrenset av prikker. For eksempel for domenet ru.wikipedia.org, da "ru"Er det tredje nivå-domenet.

5. Vertsnavn : for eksempel ord som ligger foran på et domene www.nesabamedia.com, da www er vertsnavnet. Hvis et domene bruker et vertsnavn, vil det opprette en FQDN (Fullt kvalifisert domenenavn) for hver datamaskin. På den måten vil eksistensen av DNS distribueres over hele verden, hvor hver organisasjon har ansvar for en database som inneholder informasjon om sine respektive nettverk.

Slik fungerer DNS

Før du vet hvordan DNS fungerer, må du være oppmerksom på at DNS-manageren består av tre komponenter, nemlig:

1. DNS-resolver : er en klient som er brukerens datamaskin, parten som sender DNS-forespørsler fra et applikasjonsprogram
2. Rekursiv DNS-server : er en part som søker gjennom DNS basert på forespørsel fra resolveren, og deretter gir et svar til resolveren.
3. Autoritativ DNS-server : partiet som svarte etter rekursiv søk. Svaret kan være et svar eller en delegasjon til en annen DNS-server.

For å gjøre jobben sin krever DNS-serveren et klientprogram som heter resolver å koble hver brukerdatamaskin medDNS-server. Det aktuelle resolverprogrammet er en nettleser og e-postklient. Så for å koble til DNS-serveren, må vi installere en nettleser eller e-postklient på datamaskinen vår.

Slik fungerer DNS

Fra bildet over kan vi litt beskrive hvordan DNS-serveren fungerer som følger:

1. DNS-resolver søker vertsadresser etter HOSTS-filer. Hvis den ønskede vertsadressen er funnet og gitt, er prosessen fullført.
2. DNS-resolver søker i hurtigbufferdataenesom er laget av resolusjonen for å lagre resultatene fra forrige forespørsel. Hvis det er det, lagres det i cache-dataene, og resultatene blir gitt og ferdig.
3. DNS-resolver søker i den første DNS-serveradressen som er spesifisert av brukeren.
4. DNS-serveren får tildelt å søke i domenenavnet i cachen.
5. Hvis domenenavnet som søkes av DNS-serveren ikke blir funnet, utføres søket ved å se på databasefilen (sonene) som eies av serveren.
6. Hvis du fremdeles ikke finner det, søkgjort ved å kontakte en annen DNS-server som fremdeles er tilknyttet den aktuelle serveren. Hvis den er funnet og lagret i cachen, blir resultatene gitt til klienten (via en nettleser).

Så hvis det som søkes i den første DNS-serverenikke funnet. Søket fortsetter på den andre DNS-serveren og så videre med de samme 6 prosessene som ovenfor. Det skal bemerkes at søket fra klienten til et antall DNS-servere er kjent som den iterative søkeprosessen, mens domenesøkprosessen mellom DNS-servere er kjent som et rekursivt søkeord.

Styrker og svakheter ved DNS

DNS har sine egne fordeler og ulemper når den brukes på internett-nettverket. Fordelene med DNS vises i følgende punkter:

1. Siden til et nettsted (nettsted eller blogg) blir lettere å huske.
2. DNS-konfigurasjon er veldig enkelt for administratoren.
3. Ved å bruke DNS vil det ikke bli noen endring i vertsnavneadressen, selv om IP-adressen til en datamaskin har endret seg. Det vil si at bruken av DNS er ganske konsistent.

Imidlertid er det også mangler i DNS-systemet, nemlig:

1. Det er begrensninger for brukere å søke etter domenenavn på nettstedets sider. Noen domenenavn kan allerede brukes av andre parter.
2. Det kan ikke sies at det er enkelt å implementere.

Det er artikkelen om å forstå DNS ​​sammenandre forhold relatert til DNS. Med denne DNS kan systemet enkelt oversette et domene (nesabamedia.com) til en IP-adresse (216.58.197.3), og omvendt.