For å få en bachelorgrad må en student gjennomføre et studium basert på konsentrasjonen av det valgte kurset. Denne forskningen vil bli skrevet i en avhandling.

Imidlertid, før du gjør oppgaven forberedelsesprosess, blir vanligvis avhandlingen forslag først laget.

Dette avhandlingsforslaget vil gi en oversiktangående forskningen som vi skal gjøre. Denne artikkelen vil diskutere den systematiske skrivingen av et avhandlingsforslag sammen med et eksempel på et avhandlingsforslag. La oss se!

Systematics of Thesis Proposal Writing

Før du går inn på innholdet i oppgaveforslaget, er det en side for deksel eller omslag som inneholder tittelen på oppgavens forskningsforslag og identiteten til forfatteren, for eksempel navn, studentidentifikasjonsnummer, logo for det aktuelle universitetet eller høgskolen og så videre.

Og det er også sider omratifisering av avhandlingsforslaget. Etter det går vi inn på siden relatert til innholdet i oppgaveforslaget. Forskningsforslaget for avhandlingsoversikten inneholder følgende seksjoner:

  1. Forord
  2. Innholdsfortegnelse
  3. Kapittel I Innledning
  4. Kapittel II Litteraturgjennomgang
  5. Kapittel III Forskningsmetodikk
  6. Bibliografi

1. Forord

Forord er en side som inneholderskrive om uttrykk for et ord med to ord av forfatteren for gjennomføringen av forskningen som ble utført, både om takknemlighet, takknemlighet eller formålet og fordelene med å skrive, samt konstruktiv kritikk og forslag.

2. Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse er en side som bliret hint av hovedinnholdet i et forskningsforslag. Innholdsfortegnelse er som et kart som viser plasseringen av deler av forskningsforslaget.

3. Innledning i kapittel I

Innledningen er det korteste kapittelet, men det er den viktigste delen av oppgaveforslaget. Denne delen har som mål å introdusere leserne den foreslåtte forskningen.

I innledningen kan skriving begynne medpresentasjon av hva som motiverer forfatteren til å drive forskning og forklare tydelig hvorfor forskningen må gjøres. Deretter kan det videreføres ved å beskrive bakgrunnen for forskningen som skal utføres.

Som er en del av dette kapitlet, inkludert:

a. Bakgrunnsproblemer

Hvor bakgrunnen for problemet er en systematisk eksponering av symptomene og hendelsene som angivelig forårsaker problemer, så en undersøkelse kan gjøres.

Når du beskriver bakgrunnen for problemetdet er verdt å nevne tidligere studier innen forskningsfeltet som skal gjennomføres. Dette er ikke bare viktig for forskeren når han skal få kunnskap om den aktuelle tilstanden til problemet som skal løses, men kan også hjelpe leseren til å følge utviklingen av forskning som har blitt gjort av tidligere forskere. Forklaringen utføres kortfattet ved å lese den tiltenkte kilden til skriving og ikke bare omtale artiklene som blir gjennomgått.

På slutten av bakgrunnen for problemet, oppgi årsakene til at forskningen som skal utføres er nødvendig, og hvordan den skiller seg fra tidligere studier.

b. Problemformulering

Avsnittet om problemstillinger er konteksten til en studie som forteller årsakene til at forskningen ble utført og er en introduksjon til forskningsmålene.

Problemene som skal undersøkes i oppgaven er formulert forskningsspørsmål, det er et spørsmål som er tydelig, fokusert, konsist, kompleks og omdiskutert og blir hovedspørsmålet om forskning.

Generelt sett bør formuleringen av problemet oppfylle følgende kriterier:

1) Angi et problem kortfattet, tydelig og enkelt.

2) Relevant for vitenskap og forskning i dag.

3) Lar svar / vitenskapelig testes.

4) Stilles i setningsform spørsmål som ikke bare besvares med ja eller ikke bare.

c. Begrensning eller omfang av forskning

Begrensning eller omfang av forskning er nyttig for å unngå unødvendige avvik eller utvidelser, både for forskeren og for å skrive en avhandling om problemet som skal undersøkes.

Begrensning eller omfang av forskning bør vurdere flere ting, som følger:

1) Begrensninger i forbindelse med vitenskapelige felt. Dette må være i samsvar med vitenskapelige disipliner relatert til vår forskning.

2) Begrensninger i sammenheng med problemet. Følgende om hvilke problemer som er formulert og spørsmål utenfor forskningsproblemet.

3) Begrensninger i sammenheng med det teoretiske diskusjonsstoffet. Gi en grense for det teoretiske grunnlaget som skal diskuteres, årsakene til inkludering eller ekskludering av ett fag og andre.

d. Forskningsmål

Formålet med studien er en indikasjon påhvilken retning forskningen ble utført eller hvilke data og informasjon som skulle oppnås fra forskningen. Forskningsmål er ikke formulert med spørsmålssetninger, men heller med konkrete utsagn som kan observeres og kan måles.

Formålet med studien skal være tydelig angitt og inneholde følgende egenskaper:

1) Er en videreføring av de logiske konsekvensene av formuleringen av et problem.

2) Formålet med forskningen er å løse problemene som er formulert.

3) Vær singel. Kun uttalt ett mål.

4) Konklusjonen i det siste kapittelet bør være svaret (svaret) til formålet med denne studien.

e. Fordeler med forskning

Fordelene med forskning er effekten avoppnåelse av målene for den utførte forskningen og resultatene av å løse problemformuleringen nøyaktig og nøyaktig. Forklaring av fordelene ved utført forskning kan gjøres i sammenheng med å bidra med kunnskap, vurdering av å overvinne problemer, forbedringer av eksisterende oppløsningsmetoder og andre.

4. Kapittel II Litteraturgjennomgang

Dette litteraturgjennomgangskapitlet består av:

a. Teoretisk grunnlag

I grunnlaget for denne teorien blir det forklart på en måtemer detaljert om teoriene og inkluderer forklaringer relatert til forskningsvariabler som er ordnet pent og systematisk. Teoriene er hentet fra bøker / litteratur. Kildene til teorien referert til i denne delen må være listet opp og angitt i bibliografiseksjonen senere.

b. Konseptuelle rammer

Konseptuelle rammer forklarer konseptetog de grunnleggende prinsippene som trengs for å løse problemer relatert til forskningsvariabler. Dette konseptuelle rammeverket vil teoretisk koble mellom uavhengige variabler og avhengige variabler. Det konseptuelle rammeverket forventes også å gi en oversikt og direkte antagelser angående variablene som skal studeres.

c. hypotese

Hypotesen er en midlertidig beskyldning om problemet som skal undersøkes, og krever bekreftelse av påstanden om påstanden ved å teste gjennom datainnsamling om studien.

I et forsøk på å bevise sannheten,forskere kan bevisst forårsake eller skape et fenomen som også kalles et eksperiment eller eksperiment. Hypotesen som er bevist sann kalles en teori.

5. Kapittel III Forskningsmetodikk

Metodikk er et veiledningssystem forløse et problem og har flere spesielle komponenter som stadier, metoder, teknikker og verktøy. Forskningsmetodikken inkluderer et sett med strukturerte prosesser angående forskrifter, aktiviteter og prosedyrer som brukes av forskere for å fullføre forskningen.

Dette kapitlet om forskningsmetodikk består av:

a. Forskningsmetode

Forskningsmetoden er en måtetenk at forskeren vedtar hvordan forskningsdesignet lages og hvordan forskningen skal gjennomføres. Det er flere typer forskningsmetoder, nemlig kvalitativ, kvantitativ eller en kombinasjon av begge deler.

b. Sted og tid for forskning

Denne delen vil gi informasjon om hvor forskningen ble utført og tidsbruken under forskningsprosessen.

c. Befolkning og prøve

Befolkningen er hele forskningsfageteller det totale antall enheter eller individer hvis egenskaper skal undersøkes. Enhetene i befolkningen kalles analyseenheter, kan være mennesker, institusjoner, gjenstander og så videre.

Prøver er del eller representativt forpopulasjon som skal studeres. Prøver er også en liten del av befolkningen. Et godt utvalg er et utvalg som er representativt eller som kan beskrive populasjonens egenskaper.

d. Teknikker for datainnsamling

Teknikk for datainnsamling er teknikker ellermetoden som brukes for å samle inn data for å skaffe den informasjonen som trengs for å oppnå forskningsmål. Teknikk for datainnsamling kan gjøres ved intervju, observasjon, spørreskjema / spørreskjema og dokumentasjon.

e. Dataanalyseteknikker

Dataanalyseteknikk er en metode ellermetoden som brukes til å behandle data til informasjon, slik at dataenes egenskaper blir enkle å forstå og også nyttige for å finne løsninger på problemer om forskningen som er utført.

Dataanalyseteknikker kan også brukes tiltrekke konklusjoner om populasjonsegenskaper basert på data hentet fra prøver, som er laget på grunnlag av estimering og testing av hypoteser. Dataanalyseteknikker inkluderer kvantitative dataanalyseteknikker, kvalitative dataanalyseteknikker, beskrivende dataanalyseteknikker og så videre.

6. Referanser

Bibliografi er en komposisjon for å skrive på sluttenet vitenskapelig arbeid eller forskning hvis innhold er forfatterens navn, artikkelens tittel, utgiveren, forlagets identitet og publiseringsåret. Denne bibliografien brukes som kilde eller referanse for en forfatter i å arbeide eller forske.

Samling av eksempler på oppgave + PDF-forslag

1. Eksempel på avhandlingsforslag 1

2. Eksempel på avhandlingsforslag 2

3. Eksempel på avhandlingsforslag 3

4. Eksempeloppgavens forslag 4

5. Eksempeloppgaveforslag 1

Det er beskrivelsen av den systematiske skrivingenavhandlingsforslag sammen med et eksempel på avhandlingsforslaget. Imidlertid har faktisk hvert universitet eller universitet en systematisk skriving av sine respektive avhandlingsforslag.

Men generelt kan det beskrives som angitt ovenfor. Forhåpentligvis kan det være nyttig for alle vennene dine. Det er alt og takk!

kommentarer 0